01 april, 2008
Velferdsstaten?
En dag jeg stod og ventet på bussen på Lysaker så jeg en mann stå ved siden av bilen sin litt lengre opp i bussfeltet. Det var tydelig at han hadde problemer med å starte bilen, men ingen av de mange bilene som kjørte forbi stoppet for å hjelpe han selv om han stod å viste at han trengte startkabler. Siden han stod på siden av motorveien hadde de ingen plikt til å stoppe, men hvis man har startkabler kan man jo ta seg to minutter til å hjelpe en hjelpesløs mann. Etterhvert som denne mannen hadde stått der en stund kom han nedover bussholde plassen og jeg spurte om han trengte å låne en telefon for han må jo kunne ringe Viking tenkte jeg. Men denne mannen forteller meg da at Viking ikke vil komme og hjelpe han fordi han ikke er medlem og at andre han hadde ringt hadde avslått å hjelpe han fordi han ikke hadde dekning for en egenandel på 1500. Dette fikk meg til å tenke. Velferdsstaten sier mange, men det er ingen som bryr seg hvis man ikke har råd til å bli medlem av NAF, Viking, etc. Til slutt var det endelig en som stoppet for å hjelpe han med starkabler, men det at Viking bare lot han stå der i flere timer fordi de ikke hadde så mye penger å tjene på det synes jeg bare er dumt. Vi lever i Norge og vi skal få hjelp hvis vi trenger det, det er sånn jeg har forstått det ihvertfall.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Drit bra sagt maria! :)
Hei Maria!
Veldig bra skrevet. Jeg er helt enig med deg i det du skriver. Men hvis du hadde hatt bil og du hadde sett mannen ville du stoppet? eller ville du tenkt på at du hadde noe du skulle ha gjordt så du ikke kunne hjelpe ham.
Jeg tror at det er hovedproblemet. Vi lever idag i et samfunn hvor vi har planer og ting vi skulle ha gjort, og oppi alt dette så har vi ikke tid til å hjelpe andre.
I dagen samfunn, verdsetter vi oss selv mest eller andre like mye? Er jeg helt på jordet, eller er du enig i meg?
Maria, du setter fingeren på et stort problem i samfunnet vårt. Vi er ofte for travle, for egoistiske eller for engstelige til å bry oss om å hjelpe andre. Det er mange lignende eksempler på at et rikt samfunn ikke alltid er bedre enn det litt fattigere vi hadde før. Rart å tenke på at da bestefaren min var liten hadde "alle" råd til skreddersydde skjorter, mens nå er det bare de rikeste som har råd til det. Vi andre kjøper masseproduserte klær fra Asia, ofte sydd av barnearbeidere. Noen ganger ønsker jeg meg skredderen tilbake - kanskje vi kunne hatt bedre samvittighet da? Hva tror dere?
Legg inn en kommentar